Det var en gang en surfbrettsjappe i et forfallent strøk mellom Venice Beach and Santa Monica… slik begynner dette eventyret fra virkeligheten, historien om hvordan de råeste, yngste, in-your-face surferne revolusjonerte skateboarding på 70-tallet – etter det var blitt avskrevet av folk flest som en mote på lik linje med rockeringen og jo-joen. Gjengen på tolv (hvorav ei jente!) ble kjent som Z-boys, og de overførte det feteste fra surfestilen til fortauet, til asfalten, til tomme svømmebasseng. Det som før bare var en hobby, ble en kunstform, en livsstil, en mentalitet.

DOGTOWN AND Z-BOYS er med rette blitt beskrevet som et kjærlighetsbrev forkledd som dokumentarfilm. Brevet er adressert til ungdom og opprørere, til 70-tallet, og selvfølgelig: til skating. Men det stopper ikke der. Filmen har i sin tur bidratt til å omdefinere dokumentarfilmen på 2000-tallet. Den skårer høyt på klippestil (spennende) og arkivmateriale (utsøkt). Og sist, men ikke minst: Den har et drepende bra lydspor. Gi deg hen!